De varmaste minnena kostar ingenting – låt dina ord ta vara på kärleken.
Minneord
Kjære Falk, du var vår kjære gutt. Vi husker hvordan ørene dine løftet seg når det var mat, andre dyr eller en tur i bilen. Du fant glede ved vannet, selv da du ble eldre og bare gikk et lite stykke ut før du kom tilbake. Her i Norge savner vi deg, og vi bærer minnene om deg med oss. Takk for tiden vi fikk sammen.
Falks reise
Falk kom til familien som en liten, mørk pelsdott og fant sin plass blant de andre hundene. Han var nysgjerrig og utholdende. Som ung kom han borti en elektrisk ledning og fikk helseutfordringer som fulgte ham videre i livet, men familien ga ham omsorg og tid. Han likte mat, bilturer og særlig vannet. Først nærmet han seg bølgene forsiktig; senere kunne han komme tilbake med tang på hodet. Da han ble eldre, tok han kortere turer ut i vannet, hvilte litt og gikk ut igjen. Han fant også sine egne små hvilesteder og la gjerne hodet mot noe hardt, til familiens undring. Slik huskes Falk: tett på flokken, med sin egen vilje og sine egne gleder.