De varmaste minnena kostar ingenting – låt dina ord ta vara på kärleken.
Minneord
Kjære Kira. Den første gangen vi møttes, kom du rett bort, malte og ville være nær. Siden fylte du kveldene våre med varme: du lå på fanget mitt, sov tett inntil meg og var der når jeg trengte deg. Jeg skulle gjerne hatt én kosestund til. Her i Norge bærer jeg deg alltid med meg. Takk for all kjærligheten, kjære Kira. — Silje
Kiras reise
Silje møtte Kira på et adopsjonsarrangement for katter. Kira fulgte henne langs burene, og da Silje løftet henne opp, begynte hun straks å male, kose og slikke henne i ansiktet. Dagen etter kom hun hjem til Silje og ektemannen. Det føltes som om Kira hadde valgt dem. Gjennom årene fant Kira sin plass i hverdagen. Om kveldene satt hun på fanget, malte og søkte nærhet. Om natten krøp hun gjerne inn i armene til Silje. Hun var også en trøst gjennom en vanskelig tid med sykdom og behandling. Da Kira selv ble alvorlig syk, viste undersøkelsene en svulst i leveren. Familien fikk vite at hun var for svak til den behandlingen som kunne ha hjulpet. Silje ønsket å være sammen med henne og gi henne en rolig avskjed, uten mer lidelse. I Oslo, Norge, lever minnet om Kira videre i alle de stille stundene de delte. Hvil i fred, kjære venn.