De varmaste minnena kostar ingenting – låt dina ord ta vara på kärleken.
Minneord
Kjære Ludvig, du var den yngste av våre fire barn og en del av familien i mer enn fjorten år. I hjemmet vårt i Norge ventet du ved vinduet til vi kom tilbake, og du møtte oss alltid med glede. Vi savner deg og er takknemlige for alle minnene, bildene og små øyeblikkene vi fikk sammen.
Ludvigs reise
Ludvig kom til oss fra en gård da han var åtte uker gammel. Han var så liten at vi måtte lære ham å gå i trappene. Navnet hans minnet meg om hunden jeg hadde før, og med tre aktive barn i huset fant han raskt sin plass. Han fulgte med gjennom skoleårene deres og lyste opp når broren og de to søstrene kom hjem i feriene. Som femåring måtte han opereres i ryggen. Etterpå kunne han ikke lenger hoppe opp i sofaen eller gå i trapper, men han elsket fortsatt turene sine. Han satt gjerne ved det store stuevinduet, solte seg i gresset og ble med for å heie på barnas utendørsaktiviteter. Etter klipp fikk han et tørkle rundt halsen. Pipelyder fra lekene, tomme plastflasker og kløing på magen var blant favorittene. Han var også glad i storfamilien og bilturer med vinduet nede. Da barna flyttet ut, ble huset roligere, men Ludvig ventet tålmodig på hver hjemkomst. Han ga oss så mye kjærlighet, og vi bærer den med oss videre.