Smilla

Oslo, Norge

Smilla

29.11.2010 — 15.09.2026

Minneord


Da Smilla kom hjem til oss, var hun redd og gjemte seg bak TV-en og vaskemaskinen. Det tok tid før hun våget å vise hvem hun var. Så en dag hilste hun oss med sitt karakteristiske doble mjau, og etter hvert fikk vi se en nysgjerrig og viljesterk katt. Hun hadde sine egne måter å be om frokost på. En morgen løp hun opp trappen, hoppet opp i sengen og la forsiktig en pote mot munnen min for å vekke meg. En annen gang møtte hun et rådyr i hagen nese mot nese, drevet av ren nysgjerrighet. Slike små øyeblikk er blitt dyrebare minner. Stephanie og jeg var hjemme hos Smilla i hennes siste dager. Nå, i Oslo i Norge, minnes vi katten som først trengte tid og trygghet, og som siden ga oss så mye glede. Farvel, kjære Smilla.


Äldre inlägg Nyare inlägg