De varmaste minnena kostar ingenting – låt dina ord ta vara på kärleken.
Minneord
Kjære Vilma. Den 29. oktober fikk du hjelp til å sovne inn, fire måneder før du ville ha fylt nitten år. Tre år tidligere hadde vi tatt farvel med kullsøsteren din, Hydee. Vi finner trøst i tanken på dere sammen igjen på den andre siden av regnbuebroen. Her hjemme i Oslo i Norge savner vi den milde, nysgjerrige jenta vår. Jeg kan ikke huske å ha hørt deg bjeffe. Du var vakker helt til det siste, og vi var så stolte av deg.
Vilmas reise
Vi hentet Vilma og Hydee da de var ti uker gamle. De fylte huset med glede, jaget hverandre rundt hjørnene og tok tak i hverandres haler under leken. På halloween satt de på verandaen i heksehatter og hilste på barna som kom. Vilma forlot gjerne plassen sin for å undersøke litt mer av verandaen. Da Hydee fikk sovne inn, femten og et halvt år gammel, var vi redde for hvordan Vilma skulle klare seg. Hun sørget en stund, men fant snart glede i å være familiens eneste hund. Vi solgte det store huset for å bo mindre og tilbringe somrene i Asheville. Vilma fikk to somre der. Allerede den første dagen hadde hun undersøkt hvert rom i husene vi leide. Hun elsket stedet, slik vi gjør. Vilma var den eldste hunden hos veterinærklinikken som fulgte henne opp. Nysgjerrigheten og det milde vesenet hennes er blant minnene vi bærer med oss videre.